Follow Laila's board Things to Wear on Pinterest.

Hallelujah - Jennifer Green

 

Jennifer Green singing Hallelujah...

 

Børn

Mit hjerte elsker alle de umuligste børn,
de som ingen holder af og ingen kan forstå.
Lyvebørn og stjælebørn og løftebryderbørn,
de børn som alle voksne folk er meget vrede på.

Mit hjerte ynder ikke disse pyntehavebørn,
der står i bed og intet ved om synd og bittert savn.
De børn som voksne holder af og klipper pænt i form,
og som med ren samvittighet tør nævne Gud ved navn.

Den kender mest til kærlighet som aldrig mødte den.
Om dyden ved den lastefulde mer end nogen tror.
Mit hjerte hader pæne voksnes hækkeklippesaks.
Det er på vilde buske verdens sjældne blomster gror.

(Tove Ditlevsen)

Om å leve...

Jeg har fått ett kompliment. Jeg tror kanskje det er det beste noen har sagt til meg på lenge.

Her skal du få høre hva hun sa etter at hun besøkte meg, -eller rettere sagt, sendte meg på melding (hun hadde tidligere samme dag vært på besøk hos flere i samme ærend som hos meg): '-Heimen din bobler av aktivitet - de andre heimene var som utstillingshus...'

Vet du hva, jeg tror at en hel del mennesker ville blitt fornærmet hvis noen sa det samme til dem. For de er så opptatt av å vise verden hvor bra de er og hvor flott hus de har, for ikke å snakke om bilen og klærne. Men jeg ringte henne og takket for det hun skrev, og sa at det høres ut som mitt hus, ja!

Vi snakket litt sammen, og begge to var like forundret over hvordan folk greier å ha det strøkent til enhver tid. Og ha alt likt av interiør og samme stil på bilder og duker og puter. Jeg  for eksempel, holder på med noe hele tiden, og kan ikke rydde bort alt mellom hver gang, for jeg blir ikke ferdig med det jeg holder på med før noe annet står på tapetet. Og møblene og putene og dukene mine er litt av hvert forskjellig. Og vi lurte på -hvor gjør de av alle tingene sine - tegnesakene til ungene, bladet eller avisa du leser på, boka, papirarbeidet, eller malersakene, eller...? Det ligger aldri noe framme. Eller holder de ikke på med noe? Det ser ikke sånn ut i hvert fall. Til slutt kom vi fram til en ting: Det er faktisk det som er hobbyen deres - å holde det ryddig og strøkent og en perfekt fasade...

Og det verste er hvis du kommer uanmeldt hjem til sånne folk, og de straks begynner å unnskylde seg for 'rotet' og børster bort et støvfnugg eller flytter på en lysestake som ikke står i rett posisjon på salongbordet. Eller noe. Det er jo så sterilt der at en ikke kan røre seg.

Jeg fikk forresten et annet kompliment for noen uker siden, det var en kamerat av dattera mi, han er 18 år. Han skulle på besøk til henne, og kom litt tidligere enn henne, for hun var på jobb. Så jeg inviterte ham inn i stua og vi satt og pratet. Han har jo vært hos oss tidligere, men mens vi satt der, så han seg rundt, og sa: 'Laila, det er veldig fullt her hos deg, men veldig koselig!'

Ja, takke meg til å leve.  Og ha det koselig. Jeg har en kjøleskapsmagnet med et ordtak som jeg fant for noen år siden, den passer godt:

- A clean house is a sign of a wasted life...

Trangt...

Hørt i kaffepausen:

'Det var så trangt der at en måtte ut for å skifte mening...'

Prinsessan...

'Hej då Prinsessan' sa han, '-vi ses om en vecka'

Vi burde være flinkere til det. Å si hyggelige ting til hverandre.

Kanskje du oppmuntrer en som ikke følte seg så bra den dagen.

Prinsessan. Ikke hver dag det, nei. Så føler jeg meg som en prinsesse en stund. Og lever på det
-at noen syns jeg er som en prinsesse...

Blomkål

Mor strener gjennom kjellerstua.
Og tenker i forbifarten: Det er bare hjemme hos oss det kan ligge en blomkål på tastaturet til samboerens PC. Og attpåtil se ut som om den hører hjemme der...

Lag ditt eget CD-cover!

Bli med på litt enkel og billig CD-cover moro. Jeg har til og med gjort det enkelt for deg og laget lenker til nettsidene du skal bruke!

Slik gjør du:

1. Tittelen på den første tilfeldige Wikipedia-artikkelen du får,er navnet på bandet ditt(bruk 'Tilfeldig side'-lenken i venstremenyen).

2. De siste fire eller fem ordene i det aller nyeste sitatet på “Random quotations”

3. Det tredje bildet på Flickrs “explore last seven days” er albumcoveret deres, uansett hva det forestiller.

4. Bruk Photoshop eller lignende for å sette det sammen (jeg brukte faktisk bare Paint(!) så det kan gjøres enkelt...)

5. Post resultatet i bloggen din - det har jeg gjort, se her:













Det var så moro at jeg gjorde det en gang til...

Kulinarisk mote?

Vi sitter i stua, og 16-åringen og jeg prater om at alle er så opptatt av å være kul, og at alle bare følger flokken.
Selv er hun ikke så opptatt av det, og har sin egen stil. I irritasjon over saueflokken, kommer det:
"Jeg skal i hvert fall ikke bli sånn! Det er ikke alle som er like motefrikassert som dem!"

Nei, det var sant, sann...

Bibelporno

Fredag ettermiddag, og de to tenåringsdøtrene står på kjøkkenet og gjør nytte for seg. Mer eller mindre frivillig. Radioen i kjøkkenet er på, og Kurt og hans gitarkamerater synger 'Hallelujah'.
Mor sitter i stua, såre fornøyd, - barna jobber jo, og det er fin musikk.
Så høres rå latter fra den eldste jenta (17)ute på kjøkkenet:
"Hahaha, mamma, nå har du bloggemat!"
"Å, hva er det nå, da?"
"Vet du hva hun sier, eller?" (sikter til søsteren)
"Nei, hva da?"
"Hahahaha, hun sier at '-det er jo Bibelporno, jo!"
"Jammen det ér jo det" sier søstera.
"Hehe, det er vel det", svarer mor - "men jeg kan vel ikke skrive Bibelporno i bloggen min vel?"
"Joda, mamma, nå er det på tide at du skriver litt i bloggen din igjen" sier eldstejenta.
"Jaja, så får jeg vel dét da", sier mor.

Som sagt så gjort...

Hvorfor rødvin er nødvendig til jul

Nok er nok

Sitter du her og leser nå igjen???
Visste du at det snart ikke er noe mer å gjøre på nett? Du har nå gjort ALT!

Om å utnytte terrorfrykten...

Hvis du er på et fly, og hele tiden blir forstyrret av personen ved siden av deg
Her er fremgangsmåten for å få slutt på dette.


1. Finn frem vesken som inneholder din bærbare PC.
2. Sett den på brettet foran deg.
3. Start maskinen.
4. Sørg for at personen ved siden av deg ser skjermbildet.
5. Lukk øynene, og pust dypt 10 ganger.
6. Klikk så denne linken HER


Be aware that some folks just might overact to this solution.

Julebordsrutine

I disse julebordstider er det kanskje greit med et lite kart for å planlegge kveldens aktiviteter...
Klikk på bildet for å se større versjon.

I kaffepausen...

Sagt av kollega som nærmer seg pensjonsalderen og alltid har jobbet hardt og vært pliktoppfyllende:

"Dere må passe på, hvis jeg ikke lenger sitter her på kveldstid eller i helgene. Da kan det hende jeg har fått meg en hobby..."

Fattigdom i Norge?

Fattigdom i Norge er ofte ikke synlig, ihvertfall ikke på samme måte som mange andre steder i verden. Men den er der. Fattigdom i Norge er sosialt ekskluderende og skambelagt. Jeg velger i alle fall å kalle det for fattigdom.


Dette er selvopplevd:

Fattigdom, det er når du ikke vet om du har nok penger til mat resten av måneden, og du ikke kan kjøpe det som er sunt for barna dine fordi det er for dyrt. Du later bare som om du liker alt det billigste, og smiler.

Fattigdom, det er når du lar være å spise for at maten skal strekke lenger, og barna ikke skal merke at det snart er slutt på pengene. Du smiler til dem likevel, og sier bare at du ikke er sulten akkurat nå.

Fattigdom, det er når du må parkere bilen(som du trenger for å beholde den halve stillingen) når du går bensintom, og må gå resten av veien hjem fra jobben, fordi du ikke får penger før neste dag. Du trenger nemlig de siste tretti kronene til å lage middag til ungene den dagen. Når du da møter en bekjent på veien, sier du bare at du er ute og trimmer. Og smiler til ham samtidig.

Fattigdom, det er når du ikke har råd til å gå til legen, fordi du ikke vet om du klarer å betale egenandelen. Og fordi du vet at legen kommer til å si at du må ta medisiner. Medisin er dyrt. Så du bare lever med plagene dine. Og smiler.

Fattigdom, det er når du ser skuffelsen i øynene på barna dine når du må nekte dem å være med på helt vanlige ting som fotball eller andre aktiviteter fordi du ikke har råd. Og du ser at de forstår hvorfor, men de klager ikke over det. Og smiler til deg.

Fattigdom, det er når du ikke vet om du skal la barnet ditt gå i den bursdagen fordi du ikke har råd til å kjøpe en gave. Eller når barnet ditt sier at hun ikke har lyst å gå i bursdag for at du skal slippe å bekymre deg om å kjøpe gave. Men du ser i øynene hennes hvor gjerne hun skulle ha vært der. Hun smiler likevel.

Fattigdom, det er når barna dine ikke er "med" i venneflokken. Det er nemlig ikke kult å bruke klær fra bruktbutikk. Og barn er nådeløse. De smiler ikke til ditt barn til trøst, det er det du som må gjøre.

Fattigdom, det er når du ikke kan være med kollegene dine ut for å spise, fordi du ikke har penger til det. Men du sier bare at du har en annen avtale den kvelden som du ikke kan forskyve. Og smiler igjen...

Fattigdom, det er når alt dette går over lang tid og gjør at du føler deg mindre og mindre verdt som menneske. Og du ikke vet om du klare å smile mer.

Jeg har , heldigvis, greid å komme meg ut av denne situasjonen, ved å jobbe hardt for det. Følelsen av mindreverd tar det derimot veldig lang tid å komme over.
Men smilet er der hele tiden likevel...

Presisering er viktig...

Som tidligere fortalt pleier samboeren min og mellomste dattera (15) å småsloss litt i all fordragelighet.
Idag, da vi var ferdige med å spise middag og gikk fra bordet, begynte de igjen. Mor i huset (meg selv) blir av og til litt lei av dette, og prøvde derfor å snakke dem litt til rette idet hun gikk inn på kjøkkenet:

Mor: Hei dere to gærninger! Ikke slå! Ikke spark! Ikke klyp! (snur seg og går inn på kjøkkenet med tallerkenen)
Samboer og 15-åring: OK, da... (liten pause)
Samboer: AAUU!!!
Mor: (kommer inn fra kjøkkenet igjen) Hva NÅ da? (oppgitt)
15-åring: ("uskyldig") Du sa ikke noe om tramping...

Blog Action Day 15.oktober

Den 15. oktober går årets Blog Action Day av stabelen. Dette er et "samarbeid" for bloggere verden over, der alle den 15. oktober skal skrive om et felles tema.

I år er temaet fattigdom (poverty).


Jeg oppfordrer deg til å være med på dette. Du behøver ikke skrive langt og "politisk korrekt" (du kan jo selvfølgelig gjøre det også...) men gjerne slik du opplever fattigdom, enten ved egen erfaring, eller ved å se det fra andres perspektiv.

Sitat fra BlogAction Days egen side:

Global issues like poverty are extremely complex. There is no simple, clear answer. By asking thousands of different people to give their viewpoints and opinions, Blog Action Day creates an extraordinary lens through which to view these issues. Each blogger brings their own perspective and ideas. Each blogger posts relating to their own blog topic. And each blogger engages their audience differently.

Oppfordringen fant jeg hos PoPSiCLe, og bringer den herved videre til alle.

I kaffepausen...

Ved morgenmøtet (egentlig:morgenkaffen) idag:
Kollega:(som arrangerte et stort kurs igår): "Jeg fordrar ikke han der altså!"
Meg: (som er morgentrøtt og ikke har oppfattet hva hun snakker om) "Hva er det du snakker om?(gjesp)"
Kollega: "Jo, du skjønner..."
Cruella de Vil: (avbryter uten blygsel) "Hun snakker om den eneste hun må sleike oppetter ryggen for å få det som hun vil!"
Kollega:(nikker samtykkende) "Det er en som skulle ordne med lydanlegget på kurset. Jeg fordrar ikke å måtte 'sleike han oppetter ryggen' når jeg egentlig burde SLÅ!"

Litt senere (eller egentlig en god stund senere...) er det en som foreslår at vi kanskje burde gå og gjøre noe idag. Alle bare offer seg, men hun ene (som er høygravid) sier friskt: "JA, det gjør vi!" Cruella de Vil hysjer henne ned og sier "Vær stille, du, arbeidslysten din kan komme til å smitte over på oss andre!"

Den store salatbønnejakten

Mor i huset(dvs meg selv), har startet et nytt forsett med å bytte ut brødskivene til lunsjen på jobben med salat. For å variere litt, og for at det visstnok er sunt, hadde da den før nevnte mor kjøpt inn en boks med salatbønner. En sånn boks rekker til flere omganger med salat, så den var blitt satt i kjøleskapet med lokk på.
Det var igjen nok til en porsjon til, og mor kommer glad og fornøyd - (eller så glad og fornøyd som det går an for mor tidlig på morgenen), åpner kjøleskapsdøra og strekker fram hånden...
Men hvor er salatbønnene??? HVEM i huleste har knabbet dem? Stor leteaksjon, som innebærer kjappe og brutale forhør av alle tilgjengelige familiemedlemmer, dvs tenåringsdatter 1 og minstejenta. Begge blånekter, den eldste er under størst mistanke, for hun prøver alltid å være så sunn hele tiden. Minstejenta ser ut som et stort spørsmålstegn, og sier at hun ikke vet hva sånne salatbønner er. Så den eldste blir med på leteaksjonen (sikkert for å prøve å riste av seg mistanken), og til slutt finner vi dem. Bønnene er i matsøpla (miljøvennlig tyv?) og boksen i kurven der vi samler glass og metall. Tenåringsjente 1 bedyrer at det ikke er hun som har gjort det, og sier at hvis hun hadde tatt dem, da hadde hun spist dem, og ikke kastet dem. Hvilket mor ikke betviler.
Fordi mor er så glad og fornøyd om morgenen (!), og fordi en viktig ingrediens er borte fra dagens lunsj, blir mors samboer oppringt, med spørsmål om han muligens har kastet salatbønner som er helt fine. Han bruker nemlig av og til å raide kjøleskapet og kaste alt han finner mistenkelig. Samboeren aner den spisse morgentonen, og blånekter han også, pluss at han også påstår at han ikke vet hva salatbønner er. Så da så.
Tenåringsdatter 2, som har dratt tidligere på skolen, blir også forhørt etter alle kunstens (grusomme) regler da hun kommer hjem fra skolen. Hun er ikke under like stor mistanke som de andre, for hun viser ikke store tegn til hverken å være sunn eller å ville rydde i kjøleskapet. Hun blånekter også. Og vet heller ikke hva salatbønner er. Så til slutt må mor bare gi opp å finne ut hvem tyven er, og begynner å tro at det bor noen her i huset som ikke hun vet om. Som kaster salatbønner.

Inntil en gryende mistanke begynner å melde seg...

På bakgrunn av denne mistanken blir derfor samboeren, da han dukker opp i stua senere på kvelden etter å ha vært på et arrangement, forhørt etter mer forfinede metoder:

Mor (innsmigrende): "Du samboer"
Samboer (intetanende): "Ja, kjære"
Mor: "Du husker den boksen jeg spurte etter i dag tidlig."
Samboer: (blir på vakt, og ser ut som om han har kommet på noe) : "Eh...nja, hva var det dét var igjen?" (ror og ser skyldig ut)
Mor (smiler avvæpnende): "Du vet den boksen som det var salatbønner i"
Samboer (skjønner at bomben ikke kommer til å gå av): "Var det den boksen som sto i øverste hylle i kjøleskapet?"
Mor (skjønner at en tilståelse er nær, og smiler derfor enda mer avvæpnende): "Ja, den, ja"
Samboer (smiler fåret og skjønner at han er avslørt): "Jeg prøvde å gi det til katta i dag tidlig. Men hun ville ikke ha det..."

Det var da mor falt om på sofaen i vill latter. Det gjorde alle tre døtrene også...

(Til hans forsvar så pleier kattematen å stå omtrent der. Men jeg synes kanskje han burde ha fattet mistanke når han så innholdet, da)

Så for den som lurte på det: Katter liker ikke salatbønner!