A til B

Jeg har en bil.

- Nåvel, bil er vel kanskje i sterkeste laget...- men jeg bruker den i alle fall som fremkomstmiddel i flere sammenhenger. Hver dag starter den trofast, og triller meg dit jeg skal. Det er en ordentlig skramlekjerre, litt rust her og der, speilet på førersiden er limt på igjen etter flere forsøk på å fikse det skikkelig, vifta virker bare på trinn 3 og 4, eksosrøret henger og slenger... "Jeg hører når mora di kommer" sier kjæresten til eldstejenta -"skikkelig grom lyd..."

-Vask og polering er det også smått med, var det i fjor en gang,tro? Muligens i forfjor...For ikke å snakke om at i sommer har den blitt brukt til å kjøre stein med. Jeg har et prosjekt på gang med å steinsette bed og andre kanter i hagen . Innsamlingen av stein foregår etter impulsmetoden, dvs at hvis jeg ser noen steiner i en grøft eller på et jorde som jeg syns passer, så stopper jeg, kommanderer eventuelle passasjerer ut for å plukke stein sammen med meg, lemper alt bak i bilen og kjører hjem. Det er ikke så nøye om det følger med litt jord og sand og andre eventualiteter...

-Hagen er blitt fin, den. Det er verre med skramlekjerra. Min kjære, som både er ryddig og ordentlig, sukker oppgitt over tilstanden, og lurer på når jeg skal vaske bilen min. "Tja..." sier jeg, (og her kommer vi til poenget)"-den går da fra A til B, og tilbake igjen også! Det holder for meg!" -hvilket han synes å være noe uenig i. "Jeg skjønner ikke at du orker å kjøre rundt i den kjerra". Jeg poengterer igjen at den går fra A til B, at den starter hver dag, og at jeg kun ser på den som et fremkomstmiddel (og at hvis han synes den er så forferdelig, så kan han jo vaske den selv.)

- Jeg kan jo for såvidt være enig i at jeg burde ha vasket bilen, i alle fall for syns skyld. Men så er det dette med prioriteringer, da. Hvorfor bruke tid på å gjøre noe som er så kjedelig som å vaske bil, når det finnes så mye annet som er mye morsommere. Som for eksempel å fikse i hagen, danse swing, spille trekkspill eller noe sånt. Den går jo fra A til B for svingende!

- Men det som er skikkelig moro, er hvis hans bil (som han vasker, rydder og polerer med jevne mellomrom) av en eller annen grunn må på verksted (faktum er at hans bil er oftere på verksted enn min). "Haha", sier jeg da, "hva hjalp det at du vasket bilen i forrige uke, se hvor den er nå!" og så gnir jeg det godt inn: "MIN møkkete skramlekjerre starter hver dag og går fra A til B. Jeg tror jeg skal kalle bilen min det: A til B. Ja det skal jeg gjøre. Lakke navnet utenpå den med spraylakk skal jeg..." "Du kan bare våge" sier han, "tenk hva naboene, de vi kjenner, postmannen, feieren, svigermor (eller andre som han tror jeg er redd for hva synes om bilen) vil tro!"


- Det er her jeg tror forskjellen ligger. Han bryr seg om hvordan bilen ser ut fordi han tenker på hva alle andre syns. Jeg ser på den som en praktisk ting som skal hjelpe meg i hverdagen: Fiks det som må fikses for at den skal gå (eller bli EU-godkjent), vask sjelden (eller aldri) (gjør noe morsomt i stedet), sett deg inn, vri om nøkkelen og kjør. A til B. Punktum.