I kaffepausen...

Sagt av kollega som nærmer seg pensjonsalderen og alltid har jobbet hardt og vært pliktoppfyllende:

"Dere må passe på, hvis jeg ikke lenger sitter her på kveldstid eller i helgene. Da kan det hende jeg har fått meg en hobby..."

Fattigdom i Norge?

Fattigdom i Norge er ofte ikke synlig, ihvertfall ikke på samme måte som mange andre steder i verden. Men den er der. Fattigdom i Norge er sosialt ekskluderende og skambelagt. Jeg velger i alle fall å kalle det for fattigdom.


Dette er selvopplevd:

Fattigdom, det er når du ikke vet om du har nok penger til mat resten av måneden, og du ikke kan kjøpe det som er sunt for barna dine fordi det er for dyrt. Du later bare som om du liker alt det billigste, og smiler.

Fattigdom, det er når du lar være å spise for at maten skal strekke lenger, og barna ikke skal merke at det snart er slutt på pengene. Du smiler til dem likevel, og sier bare at du ikke er sulten akkurat nå.

Fattigdom, det er når du må parkere bilen(som du trenger for å beholde den halve stillingen) når du går bensintom, og må gå resten av veien hjem fra jobben, fordi du ikke får penger før neste dag. Du trenger nemlig de siste tretti kronene til å lage middag til ungene den dagen. Når du da møter en bekjent på veien, sier du bare at du er ute og trimmer. Og smiler til ham samtidig.

Fattigdom, det er når du ikke har råd til å gå til legen, fordi du ikke vet om du klarer å betale egenandelen. Og fordi du vet at legen kommer til å si at du må ta medisiner. Medisin er dyrt. Så du bare lever med plagene dine. Og smiler.

Fattigdom, det er når du ser skuffelsen i øynene på barna dine når du må nekte dem å være med på helt vanlige ting som fotball eller andre aktiviteter fordi du ikke har råd. Og du ser at de forstår hvorfor, men de klager ikke over det. Og smiler til deg.

Fattigdom, det er når du ikke vet om du skal la barnet ditt gå i den bursdagen fordi du ikke har råd til å kjøpe en gave. Eller når barnet ditt sier at hun ikke har lyst å gå i bursdag for at du skal slippe å bekymre deg om å kjøpe gave. Men du ser i øynene hennes hvor gjerne hun skulle ha vært der. Hun smiler likevel.

Fattigdom, det er når barna dine ikke er "med" i venneflokken. Det er nemlig ikke kult å bruke klær fra bruktbutikk. Og barn er nådeløse. De smiler ikke til ditt barn til trøst, det er det du som må gjøre.

Fattigdom, det er når du ikke kan være med kollegene dine ut for å spise, fordi du ikke har penger til det. Men du sier bare at du har en annen avtale den kvelden som du ikke kan forskyve. Og smiler igjen...

Fattigdom, det er når alt dette går over lang tid og gjør at du føler deg mindre og mindre verdt som menneske. Og du ikke vet om du klare å smile mer.

Jeg har , heldigvis, greid å komme meg ut av denne situasjonen, ved å jobbe hardt for det. Følelsen av mindreverd tar det derimot veldig lang tid å komme over.
Men smilet er der hele tiden likevel...

Presisering er viktig...

Som tidligere fortalt pleier samboeren min og mellomste dattera (15) å småsloss litt i all fordragelighet.
Idag, da vi var ferdige med å spise middag og gikk fra bordet, begynte de igjen. Mor i huset (meg selv) blir av og til litt lei av dette, og prøvde derfor å snakke dem litt til rette idet hun gikk inn på kjøkkenet:

Mor: Hei dere to gærninger! Ikke slå! Ikke spark! Ikke klyp! (snur seg og går inn på kjøkkenet med tallerkenen)
Samboer og 15-åring: OK, da... (liten pause)
Samboer: AAUU!!!
Mor: (kommer inn fra kjøkkenet igjen) Hva NÅ da? (oppgitt)
15-åring: ("uskyldig") Du sa ikke noe om tramping...

Blog Action Day 15.oktober

Den 15. oktober går årets Blog Action Day av stabelen. Dette er et "samarbeid" for bloggere verden over, der alle den 15. oktober skal skrive om et felles tema.

I år er temaet fattigdom (poverty).


Jeg oppfordrer deg til å være med på dette. Du behøver ikke skrive langt og "politisk korrekt" (du kan jo selvfølgelig gjøre det også...) men gjerne slik du opplever fattigdom, enten ved egen erfaring, eller ved å se det fra andres perspektiv.

Sitat fra BlogAction Days egen side:

Global issues like poverty are extremely complex. There is no simple, clear answer. By asking thousands of different people to give their viewpoints and opinions, Blog Action Day creates an extraordinary lens through which to view these issues. Each blogger brings their own perspective and ideas. Each blogger posts relating to their own blog topic. And each blogger engages their audience differently.

Oppfordringen fant jeg hos PoPSiCLe, og bringer den herved videre til alle.

I kaffepausen...

Ved morgenmøtet (egentlig:morgenkaffen) idag:
Kollega:(som arrangerte et stort kurs igår): "Jeg fordrar ikke han der altså!"
Meg: (som er morgentrøtt og ikke har oppfattet hva hun snakker om) "Hva er det du snakker om?(gjesp)"
Kollega: "Jo, du skjønner..."
Cruella de Vil: (avbryter uten blygsel) "Hun snakker om den eneste hun må sleike oppetter ryggen for å få det som hun vil!"
Kollega:(nikker samtykkende) "Det er en som skulle ordne med lydanlegget på kurset. Jeg fordrar ikke å måtte 'sleike han oppetter ryggen' når jeg egentlig burde SLÅ!"

Litt senere (eller egentlig en god stund senere...) er det en som foreslår at vi kanskje burde gå og gjøre noe idag. Alle bare offer seg, men hun ene (som er høygravid) sier friskt: "JA, det gjør vi!" Cruella de Vil hysjer henne ned og sier "Vær stille, du, arbeidslysten din kan komme til å smitte over på oss andre!"