torsdag 9. september 2010

Om å leve...

Jeg har fått ett kompliment. Jeg tror kanskje det er det beste noen har sagt til meg på lenge.

Her skal du få høre hva hun sa etter at hun besøkte meg, -eller rettere sagt, sendte meg på melding (hun hadde tidligere samme dag vært på besøk hos flere i samme ærend som hos meg): '-Heimen din bobler av aktivitet - de andre heimene var som utstillingshus...'

Vet du hva, jeg tror at en hel del mennesker ville blitt fornærmet hvis noen sa det samme til dem. For de er så opptatt av å vise verden hvor bra de er og hvor flott hus de har, for ikke å snakke om bilen og klærne. Men jeg ringte henne og takket for det hun skrev, og sa at det høres ut som mitt hus, ja!

Vi snakket litt sammen, og begge to var like forundret over hvordan folk greier å ha det strøkent til enhver tid. Og ha alt likt av interiør og samme stil på bilder og duker og puter. Jeg  for eksempel, holder på med noe hele tiden, og kan ikke rydde bort alt mellom hver gang, for jeg blir ikke ferdig med det jeg holder på med før noe annet står på tapetet. Og møblene og putene og dukene mine er litt av hvert forskjellig. Og vi lurte på -hvor gjør de av alle tingene sine - tegnesakene til ungene, bladet eller avisa du leser på, boka, papirarbeidet, eller malersakene, eller...? Det ligger aldri noe framme. Eller holder de ikke på med noe? Det ser ikke sånn ut i hvert fall. Til slutt kom vi fram til en ting: Det er faktisk det som er hobbyen deres - å holde det ryddig og strøkent og en perfekt fasade...

Og det verste er hvis du kommer uanmeldt hjem til sånne folk, og de straks begynner å unnskylde seg for 'rotet' og børster bort et støvfnugg eller flytter på en lysestake som ikke står i rett posisjon på salongbordet. Eller noe. Det er jo så sterilt der at en ikke kan røre seg.


Jeg fikk forresten et annet kompliment for noen uker siden, det var en kamerat av dattera mi, han er 18 år. Han skulle på besøk til henne, og kom litt tidligere enn henne, for hun var på jobb. Så jeg inviterte ham inn i stua og vi satt og pratet. Han har jo vært hos oss tidligere, men mens vi satt der, så han seg rundt, og sa: 'Laila, det er veldig fullt her hos deg, men veldig koselig!'

Ja, takke meg til å leve.  Og ha det koselig. Jeg har en kjøleskapsmagnet med et ordtak som jeg fant for noen år siden, den passer godt:

- A clean house is a sign of a wasted life...

onsdag 8. september 2010

Trangt...

Hørt i kaffepausen:

'Det var så trangt der at en måtte ut for å skifte mening...'

tirsdag 7. september 2010

Prinsessan...

'Hej då Prinsessan' sa han, '-vi ses om en vecka'

Vi burde være flinkere til det. Å si hyggelige ting til hverandre.

Kanskje du oppmuntrer en som ikke følte seg så bra den dagen.

Prinsessan. Ikke hver dag det, nei. Så føler jeg meg som en prinsesse en stund. Og lever på det
-at noen syns jeg er som en prinsesse...

tirsdag 3. august 2010

Blomkål

Mor strener gjennom kjellerstua.
Og tenker i forbifarten: Det er bare hjemme hos oss det kan ligge en blomkål på tastaturet til samboerens PC. Og attpåtil se ut som om den hører hjemme der...

tirsdag 30. juni 2009

Lag ditt eget CD-cover!

Bli med på litt enkel og billig CD-cover moro. Jeg har til og med gjort det enkelt for deg og laget lenker til nettsidene du skal bruke!

Slik gjør du:

1. Tittelen på den første tilfeldige Wikipedia-artikkelen du får,er navnet på bandet ditt(bruk 'Tilfeldig side'-lenken i venstremenyen).

2. De siste fire eller fem ordene i det aller nyeste sitatet på “Random quotations

3. Det tredje bildet på Flickrs “explore last seven days” er albumcoveret deres, uansett hva det forestiller.

4. Bruk Photoshop eller lignende for å sette det sammen (jeg brukte faktisk bare Paint(!) så det kan gjøres enkelt...)

5. Post resultatet i bloggen din - det har jeg gjort, se her:













Det var så moro at jeg gjorde det en gang til...

mandag 23. februar 2009

Kulinarisk mote?


Vi sitter i stua, og 16-åringen og jeg prater om at alle er så opptatt av å være kul, og at alle bare følger flokken.
Selv er hun ikke så opptatt av det, og har sin egen stil. I irritasjon over saueflokken, kommer det:
"Jeg skal i hvert fall ikke bli sånn! Det er ikke alle som er like motefrikassert som dem!"

Nei, det var sant, sann...

mandag 16. februar 2009

Bibelporno


Fredag ettermiddag, og de to tenåringsdøtrene står på kjøkkenet og gjør nytte for seg. Mer eller mindre frivillig. Radioen i kjøkkenet er på, og Kurt og hans gitarkamerater synger 'Hallelujah'.
Mor sitter i stua, såre fornøyd, - barna jobber jo, og det er fin musikk.
Så høres rå latter fra den eldste jenta (17)ute på kjøkkenet:
"Hahaha, mamma, nå har du bloggemat!"
"Å, hva er det nå, da?"
"Vet du hva hun sier, eller?" (sikter til søsteren)
"Nei, hva da?"
"Hahahaha, hun sier at '-det er jo Bibelporno, jo!"
"Jammen det ér jo det" sier søstera.
"Hehe, det er vel det", svarer mor - "men jeg kan vel ikke skrive Bibelporno i bloggen min vel?"
"Joda, mamma, nå er det på tide at du skriver litt i bloggen din igjen" sier eldstejenta.
"Jaja, så får jeg vel dét da", sier mor.

Som sagt så gjort...