Sikkert bevis...

Samboeren og mellomste dattera (15) har det med å småsloss litt (på vennskapelig vis). Tidligere idag var de igang igjen, og etterhvert endte det med at de diskuterte (lattermildt) hvem som hadde begynt:

15-åringen: "Du begynte!"
Samboeren min: "Nei du begynte!"
15-åringen: "Nei, du!"
Samboeren min: "Du!"
15-åringen: "Det var du, jeg kan bevise det!"
Samboeren min (tvilende): "Å?"
15-åringen: "Jo, for du ble født først!"

I kaffepausen...

En av damene på jobben er nettopp ferdig å bygge hus,og det koster jo sine kroner,det vet alle som har prøvd det. Alle kaster seg inn i samtalen og klager over den høye renta, det dyre billånet, matprisene, og hvorfor i h.... er bensinprisen så høy?! Sjefen bidrar også med sitt: " Ja i år har prisene gått skikkelig opp på dissa kjerringene!"

Jaja, han har jo fått seg ny dame i våres, der det fulgte med mine barn og dine barn, ny bil og nytt hus, ny svigermor og til og med ny bikkje. Så han vet vel hva det koster for ei kjerring han.

Vi andre som er usikker på prisen, kan jo ta testen for å se hvor mange geiter vi er verdt... selv ble jeg et dugandes koneemne, ja...

Tenk over det...

I fengsel: oppholder du deg mesteparten av tiden i en celle på 3x4m.
På jobb: oppholder du deg mesteparten av tiden i et rom på 3x2m.

I fengsel: får du 3 måltider om dagen.
På jobb: får du en pause til ett måltid, og det må du betale selv.

I fengsel: får du kortere straff om du oppfører deg bra.
På jobb: blir du belønnet med mer arbeid dersom du gjør en god jobb.

I fengsel: låser vaktene opp og igjen alle dørene.
På jobb: må du selv bære rundt på et kort for å låse opp alle dørene.

I fengsel: kan du se på TV og spille spill.
På jobb: får du fyken om du ser på TV og spiller spill.

I fengsel: har du ditt eget toalett.
På jobb: må du dele med en idiot som pisser på setet.

I fengsel: kan din familie komme på besøk.
På jobb: får du ikke engang prate med din familie.


I fengsel: er alle kostnader tatt hånd om av skattebetalerene, ingen jobb er nødvendig.
På jobb: må du selv betale for å komme til og fra jobben, for så å betale skatt til alle innsatte.

I fengsel: må du leve med sadistiske fangevoktere.
På jobb: kalles de sjefer.

Ha en fin dag på jobben...



(denne fikk jeg på mail en gang for lenge siden, vet ikke hvem som har fundert ut dette...)

Bitches!

Jeg fordrar ikke kvinnfolk som absolutt må være bitcher hele tida! De ødelegger for de av oss som ikke er sånn!

De bare forlanger og forlanger, og skal ikke gi noe igjen, nei. Det er akkurat som om de må "straffe" hele den mannlige delen av befolkningen for alt det gale de har gjort og muligens kunne komme til å gjøre. De vil styre alt, hvem han får lov å snakke med, hvilke klær han skal ha på, hvor mye husarbeid han skal gjøre, hvilke av hans venner som hun godtar, om katta får ligge i sofaen osv. osv. Og rakker ned på ham til venninnene sine, og gjerne til familien sin og svigermor også hvis hun kan få det til.

Og vet du hva som er verst med alt dette? Det er at hvis en mann gjør alt dette mot en dame, så blir han kalt en psykopat, og hun får medfølelse og kan anmelde ham for psykisk terror. Mens hun kan bare gjøre det uten at noen reagerer.

Grrrrr...

(off...nå er Laila sint..)

I kaffepausen...

Samtalen handler om den øverste ledelsen, og en av dem er i ferd med å gå av med pensjon. Han blir betegnet som nokså stiv, ja til og med sosial uintelligent. Min kollega, "Cruellea de Vil", har selvfølgelig også en mening om saken: " Han har ikke sosiale antenner i det hele tatt! De har blitt klippet av ved fødselen!"

Min siste gadget!

Jeg har kjøpt meg ny mobil, og med den fulgte en bluetooth-høyttaler...Det var noe for mor, ja...
Begge mine to tenåringsdøtre er nå grønne av misunnelse...
Det er ikke alltid like greit å takle at mor har noe som er kulere enn det de har...

Giv mig en blomst, mens jeg lever

Giv mig en blomst, mens jeg lever,

og øjet kan frydes derved!

Mit øje ej skuer de blomster,

du lægger på kisten ned.


Giv mig et smil, mens jeg lever,

kom mod mig forstående mild!

Når først man har lagt mig i graven,

så trænger jeg ikke dertil.


Elsk mig, imedens jeg lever,

og hjertet om kærlighed be'r.

Har døden først lukket mit øje,

behøves det ikke mer'!


Græd ikke over min kiste,

de tårer ej bringer mig fred.

Du måtte langt hellere sparet

mig mangen en tåre, jeg græd.


Så stakket er livet hernede,

åh, hvorfor forstår vi dog ej

af sol og af smil at sprede

et væld på hverandres vej.


Ingeborg Næstvedt