Frykt er merkelig. Den gjør at du føler deg lammet, og du tror at du er ute av stand til å møte det du frykter. Men jeg har erfart at når det verste hender, og det til og med blir mye verre enn du hadde fryktet, så klarer du det likevel. Det finnes krefter og ressurser i deg som du ikke vet at du har. Men du henter dem bare fram når det trengs.
Det som er viktig, er at du har noe å slåss for, noe som gjør at du sier til deg selv: "Det er verdt det" Det er det eneste du trenger: Motivasjon til å slåss for å komme seg videre. Å ikke gi opp. Da er det faktisk ikke vanskelig å tenke: Hvis dette tar ti eller femten år, så skal jeg likevel greie det.
Men hvis du ikke har motivasjonen i orden, da vil du heller ikke klare å hente fram de ekstra kreftene du trenger for å komme deg gjennom det du frykter. Noe må være så viktig for deg at du er villig til å klare deg gjennom det.
Selv om det tar mye tid og krefter, og du til og med må ofre mye for å holde ut. Når du sier til deg selv: "Nå som det verste har skjedd, så skal jeg i hvert fall ikke gi meg, for jeg er villig til å takle dette for at alt skal bli bedre" - da er det du har motivasjonen i orden. Og det er da du henter fram de eksta kreftene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar