Follow Laila's board Things to Wear on Pinterest.

Hallelujah - Jennifer Green

 

Jennifer Green singing Hallelujah...

 

Børn

Mit hjerte elsker alle de umuligste børn,
de som ingen holder af og ingen kan forstå.
Lyvebørn og stjælebørn og løftebryderbørn,
de børn som alle voksne folk er meget vrede på.

Mit hjerte ynder ikke disse pyntehavebørn,
der står i bed og intet ved om synd og bittert savn.
De børn som voksne holder af og klipper pænt i form,
og som med ren samvittighet tør nævne Gud ved navn.

Den kender mest til kærlighet som aldrig mødte den.
Om dyden ved den lastefulde mer end nogen tror.
Mit hjerte hader pæne voksnes hækkeklippesaks.
Det er på vilde buske verdens sjældne blomster gror.

(Tove Ditlevsen)

Om å leve...

Jeg har fått ett kompliment. Jeg tror kanskje det er det beste noen har sagt til meg på lenge.

Her skal du få høre hva hun sa etter at hun besøkte meg, -eller rettere sagt, sendte meg på melding (hun hadde tidligere samme dag vært på besøk hos flere i samme ærend som hos meg): '-Heimen din bobler av aktivitet - de andre heimene var som utstillingshus...'

Vet du hva, jeg tror at en hel del mennesker ville blitt fornærmet hvis noen sa det samme til dem. For de er så opptatt av å vise verden hvor bra de er og hvor flott hus de har, for ikke å snakke om bilen og klærne. Men jeg ringte henne og takket for det hun skrev, og sa at det høres ut som mitt hus, ja!

Vi snakket litt sammen, og begge to var like forundret over hvordan folk greier å ha det strøkent til enhver tid. Og ha alt likt av interiør og samme stil på bilder og duker og puter. Jeg  for eksempel, holder på med noe hele tiden, og kan ikke rydde bort alt mellom hver gang, for jeg blir ikke ferdig med det jeg holder på med før noe annet står på tapetet. Og møblene og putene og dukene mine er litt av hvert forskjellig. Og vi lurte på -hvor gjør de av alle tingene sine - tegnesakene til ungene, bladet eller avisa du leser på, boka, papirarbeidet, eller malersakene, eller...? Det ligger aldri noe framme. Eller holder de ikke på med noe? Det ser ikke sånn ut i hvert fall. Til slutt kom vi fram til en ting: Det er faktisk det som er hobbyen deres - å holde det ryddig og strøkent og en perfekt fasade...

Og det verste er hvis du kommer uanmeldt hjem til sånne folk, og de straks begynner å unnskylde seg for 'rotet' og børster bort et støvfnugg eller flytter på en lysestake som ikke står i rett posisjon på salongbordet. Eller noe. Det er jo så sterilt der at en ikke kan røre seg.

Jeg fikk forresten et annet kompliment for noen uker siden, det var en kamerat av dattera mi, han er 18 år. Han skulle på besøk til henne, og kom litt tidligere enn henne, for hun var på jobb. Så jeg inviterte ham inn i stua og vi satt og pratet. Han har jo vært hos oss tidligere, men mens vi satt der, så han seg rundt, og sa: 'Laila, det er veldig fullt her hos deg, men veldig koselig!'

Ja, takke meg til å leve.  Og ha det koselig. Jeg har en kjøleskapsmagnet med et ordtak som jeg fant for noen år siden, den passer godt:

- A clean house is a sign of a wasted life...

Trangt...

Hørt i kaffepausen:

'Det var så trangt der at en måtte ut for å skifte mening...'

Prinsessan...

'Hej då Prinsessan' sa han, '-vi ses om en vecka'

Vi burde være flinkere til det. Å si hyggelige ting til hverandre.

Kanskje du oppmuntrer en som ikke følte seg så bra den dagen.

Prinsessan. Ikke hver dag det, nei. Så føler jeg meg som en prinsesse en stund. Og lever på det
-at noen syns jeg er som en prinsesse...

Blomkål

Mor strener gjennom kjellerstua.
Og tenker i forbifarten: Det er bare hjemme hos oss det kan ligge en blomkål på tastaturet til samboerens PC. Og attpåtil se ut som om den hører hjemme der...